Sted: Bergen kongressenter ved hotellet Scandic Bergen City

Program

12. november
kl. 10.-10.15 Åpning ved Tor Arne Dahl
kl. 10.15-11 Unni Knutsen innleder om utfordringer/svakheter veddagens systemer og foreslår mulig tjenesteutvikling
11-11.15 Kaffe
11.15-12.15 Torkel Hasle og Ole Husby deler sine visjoner om datadeling
og framtidas biblioteksystemer med deltakerne
12.15-13.15 Lunsj
13.15-16.30 Workshop
16.30-18.00 Gruppene presenterer sine idéer med spørsmål og diskusjon
18.00 Middag
19.00 Tor Arne Dahl og Thomas Brevik debatterer bibliotekene og Second life

13. november
9.00-9.30 Tor Arne Dahl gir en introduksjon til z39.50, SRU/SRW og OAI/PMH
9.30-10.00 Magnus Enger forklarer prosedyren for å ta i bruk en innhøster
10.00-10.15 Kaffe
10.15-12.15 Workshopen fortsetter på tegneblokken/PCen
12.15-13.15 Lunsj
13.15-15.00 Gruppene presenterer og diskuterer forslagene

Internett har skapt endringer i hvordan vi søker både underholdning og informasjon. På nettet er det tilgjengelig enorme mengder av begge deler. Man kan skreddersy atspredelsen sin heller enn å forholde seg til et forhåndsdefinert program. Utbredelsen av Internett samt synkende kostnader på produksjonsmidler gjør det dessuten mye enklere å produsere underholdning selv. I tillegg til at man (lovlig eller ulovlig) kan velge å konsumere mye av den tradisjonelle underholdningen når det passer er det også oppstått en mengde alternativer i form av tekster, animasjoner, videoer, osv i en glidende overgang fra det amatørmessige til profesjonelle. Det finnes flere fenomener med internasjonal kultstatus som er oppstått på Internett og bare er tilgjengelig der.

Når det gjelder informasjon skjer mye av det samme. Internett gjør det mulig for langt flere aktører enn tidligere å tilgjengeliggjøre informasjon. Informasjonssøkeren kan få tilgang på store mengder uten å reise seg fra datastolen hjemme. Men omfanget gjør det vanskeligere å navigere i og vurdere informasjonen enn før.

Brukerne foretrekker det som er forbundet med lave kostnader , enten det gjelder penger eller tid. Man må være vesentlig mer interessert i noe for å gidde å navigere seg frem til pålitelige, anerkjente nettkilder eller reise til bokhandelen eller biblioteket og skaffe en bok om emnet enn man må være for å lese det øverste treffet på Google eller en Wikipediaartikkel om det samme temaet. Ikke alt som ligger på Internett havner i fanget ditt ved hjelp av liten innsats, og langt fra alt er gratis. Tord Høivik har absolutt et poeng i fredagens foredrag om katalogfetisjisme: Det hjelper lite om katalogene våre har overlegen kvalitet hvis Google utkonkurrerer dem. Et annet problem han tar opp er bibliotekenes omtrent synonyme assosiasjon med de trykte bøkene, et medium enkelte antar vil bli fullstendig avleggs etter hvert. Som jeg ser det er en av bibliotekenes hovedutfordringer hvordan vi skal forholde oss til dette, og til de endringene jeg har beskrevet ovenfor.

Et forslag til hvordan vi skal klare dette er ved å ta de nye nettfenomener og tendensene vi ser til interaktivitet og brukermedvirkning (noen ganger kjent under betegnelsen web 2.0) hos Wikipedia, Amazon, Librarything.com og andre steder og implementere dem i katalogene våre. Tilhengere av dette mener vi må slippe brukerne løs i katalogene. Et eksempel som både har blitt diskutert på e-postlista biblioteknorge@nb.no og på konferansen er å la dem sette emneord på bøkene. Personlig har jeg av opptil flere grunner vanskelig for å se den store verdien i å velge akkurat emneordene til å utvikle bibliotek 2.0 på. For det første: Kommer flertallet av de brukerskapte emneordene i det hele tatt til å være nyttige og relevante? Jeg tror ikke det. Jeg antar ikke at den gjengse bibliotekbruker vil være i stand til å mestre de indekseringstekniske utfordringene. I tillegg er et annet spørsmål om emneordene kommer til å nå en kritisk masse. Vil de bli mange nok til å ha noe annet enn rent symbolsk betydning? Dersom de skal være lokalisert rundt omkring i hvert enkelt lille folkebiblioteks katalog kan jeg ikke skjønne hvordan det skal gå til. Thomas Breivik fremholdt i fredagens paneldebatt ”Kva no? Verkstader og ny teknologi – eit betre bibliotek eller bortkasta krefter?” at de engasjerte brukerne vil ha mye større verdi enn den eventuelle støyen emneordene deres vil skape. Jeg er enig i at engasjerte brukere er et godt mål. Men hvorfor skulle akkurat det å sette emneord på bøkene våre være sånn enn engasjerende aktivitet? Er det så festlig (for andre enn bibliotekarer) da?

Noe annet som ble beklaget ved mer enn en anledning i løpet av konferansen er at Datatilsynet setter en stopper for tjenester av typen ”den som lånte dette har også lånt”. For det første syns jeg det er pussig at bibliotekarer som ellers tradisjonelt er en svært så personvernbevisst yrkesgruppe ser ut til å kunne glemme slikt med en gang det er snakk om den nyeste nettmoten. Men uansett ser jeg ikke forbudet mot lagring av lånehistorikk som en uoverkommelig hindring for å lage slike tjenester. Tvert i mot tror jeg man kunne lage desto bedre tjenester uten lånehistorikken. Tenk bare på hvor mange ulike slags bøker en kan ha lånt over en viss tid. Ikke er det noen som helst garanti for at de er relatert til hverandre, heller ikke for at låneren likte eller i det hele tatt leste dem alle sammen, eller for at de var lånt til eget bruk. Men tenk derimot om brukerne kunne få lage lister. De kunne registrere seg med et brukernavn og passord, og selv velge akkurat hvilke opplysninger de ønsket å gi. Listelaging virker dessuten som en mye morsommere aktivitet å tilby dem enn emneordsetting. Vi kunne bruke listene i stedet for lånehistorikken og komme med anbefalinger av typen ”Personer som likte denne boka likte også…” Eller ”Personer som ikke likte denne boka likte derimot…” Listene behøver selvsagt heller ikke begrense seg til å være over bøker, de kunne like gjerne være over filmer eller nettsteder for den saks skyld. Men i de følgende eksemplene bruker jeg for enkelhets skyld bøker som eksempel.

Vi behøver ikke begrense listelagingen til å være over bøker brukeren enten liker eller misliker. Det kunne også være for eksempel tematiske lister. Listene måtte heller ikke nødvendigvis begrenses til å bli laget av en bruker alene. Både bibliotekene og brukerne kunne foreslå listetema, og alle som ville kunne delta både ved å legge ting til eller ved å gi bøkene på lista positiv eller negativ karakter. Slik man kan med for eksempel innlegg på en del debattsider, eller i urbandictionary.com. Lånere kunne kanskje finne listelagere med lignende interesser eller litterær smak som dem selv. Det er også mye annet gøy man kunne bruke listene til dersom man utnyttet dataene ved å undersøke samvariasjoner, hvilke bøker som oftest opptrådte på lister, osv. Også her vil man ha utfordringen med å nå en kritisk masse. Et mål må være at listene ikke er knyttet til enkeltbibliotek, men at alle (folke?)bibliotek har tilgang. Tiden er etter min mening uansett overmoden for et nasjonalt samsøk over alle norske bibliotekbøker. Et annet mål ved dette samsøket er implementering av Functional Requirements for Bibliographic Records (FRBR), noe som vil tillate at listene knyttes til verkene og ikke bare til en bestemt utgave av dem. Å la brukerne sette terningkast eller en annen numerisk vurdering på bøkene våre syns jeg heller ikke er noen dårlig ide. En annen tanke er om ikke bibliotekene burde ha også den elektronisk produserte fiksjonen i samlingene sine. Hvorfor er det ikke like selvfølgelig at vi skal ha de gode flashanimasjonene og lignende som at vi skal ha tegneserier, CDer eller DVDer?

For å ha relevans også i fremtiden må vi klare å aktualisere oss for brukerne våre som mer enn samlinger av trykte bøker. Jeg tror det skal mer enn bibliotek 2.0 til for å oppnå dette, men implementert på en kreativ måte med tjenester både med og uten tilknytning til (bok)samlingene våre bør det absolutt være en del av svaret.

Verkstedet er en oppfølging av Digital og Sosial 2.0 konferansen og informasjon om verkstedene vil dukke opp på bloggen etterhvert.

Målet med verkstedene er at deltakerene skal bli kjent med web 2.0 verktøy i praksis og gjennom diskusjoner og utforsking få en ide om hvordan disse verktøyene kan brukes i bibliotek generelt og i eget bibliotek spesielt.

For å få mest mulig ut av verkstedene har jeg satt opp en liten leseliste over bloggposter og nettsider deltakerene bør ha vært innom. Jeg er fullt klar over knappe tidsskjema og travle dager, men med dette innabords bør vi kunne få fruktbare diskusjoner rundt det vi skal utforske på verkstedene.

1. verksted 11. desember
Introduksjon til web 2.0 og bibliotek 2.0
Fokus på nye arbeidsformer, blogger, kommentarer, tagging, wiki, Instant Messaging (IM)

Rent praktisk kommer alle deltakerene til å opprette en blogg på http://www.wordpress.com (om de ikke har en fra før). Alle deltakerene skal lage blogginnlegg, lage tagger på egne innlegg, legge inn bilder, kommentere andres blogginnlegg og lenke mellom innlegg. Deltakerene skal og skrive eller redigere innlegg i wikipedia og prøve ut direkte chatt med programmet Meebo.

Vi kommer til å bruke og studere bl.a. følgende nettsteder:
http://www.wikipedia.org
http://www.wordpress.com
http://www.flickr.com
http://www.librarything.com
http://www.meebo.com

Anbefalt lesning før verkstedet:
http://www.techsource.ala.org/blog/2005/11/do-libraries-matter-on-library-librarian-20.html
http://plinius.wordpress.com/2006/11/28/p-20806/
http://plinius.wordpress.com/2006/10/18/p-18906/
http://liblogs.albany.edu/library20/2006/11/a_librarians_20_manifesto.html
http://www.libraryjournal.com/article/CA6365200.html
http://bloggbib.net/?p=75

Vennlig hilsen

Thomas Brevik
Verkstedsveileder

Det er nå satt opp et sett på Flickr med fotografier fra konferansen.

Thomas Brevik tok opp de utfordringene den enorme vektsten i lyd og videopublisering som nå skjer på nettet og hvordan bibliotekene kan bli kringkastere med svært enkle midler.

Bengt Källgren fra Sverige gir oss noen tanker om bibliotekets fysiske rom i en web 2.0 verden.

Hva skal finnes i biblioteket i framtiden? 24-timersbiblioteket på nettet, hva skjer med bibliotekhuset når tilbud og tjenester flytter over i det elektroniske? Kuldaprosjektet i Sverige – en modell for Norge? Vi tror fortsatt på huset!

Hva skal huset inneholde?

  • Et stort tilbud av aktiviteter og medier.
  • Personlig service.
  • Arena for kultur og debatt
  • Plass til aktiviteter
  • Attraktivt og profesjonelt miljø
  • Høy grad av selvbetjening
  • Nye arbeidsoppgaver for alle
  • Utviklet rådgiving
  • Åpent når andre har fri

Torkel Hasle er mannen bak biblioteksystemet Bibliofil og tenker høyt rundt bibliotek 2.0 og de utfordringene han som systemleverandør ser.

Neste side »